Kjennes ut som at bilde nedenfor ble tatt igår....husker alle rundt oss sa; nyt tiden, den går
alt for fort! Og det gjør den... Skulle av og til ønske at den kunne fryses, at man bare kunne
leve i nåtid for alltid. Men når man får ett barn er mye av lykken å se hvordan det utvikler seg,
se de det første smilet, de første skrittene, og føle de små barnehendene som klamrer seg rundt
halsen i en klem som gir alt man egentlig trenger....
halsen i en klem som gir alt man egentlig trenger....
...kjærlighet man bare må oppleve for å forstå. Så det at Konrad nå har blitt to år føles veldig stort.
Han er på go vei til å bli sin egen herre...med egne meninger, akkurat som foreldrene. Det har sine
utfordringer, men også sin sjarm.
Ellers er jeg godt i gang med adventsforbredelser. Alltid gøy å pynte hjemmet til høytider og lete etter ny inspirasjon.
Tar med meg siste utgave av ELLE decoration på sengen ikveld, så blir det sikkert bra!
Fint innlegg Marianne!
SvarSlett